Nattverden

Dette måltidet har mange navn.

1. Herrens måltid (det måltid som tilhører Herren).
1. Kor. 11,20 )
2. Brødsbrytelse ( Ap.gj. 2,42 og 2,46 og 20,7 )
3. Herrens bord ( 1. Kor. 10.21 og Ap.gj. 6.2 )

 

Bakgrunnen for nattverden i GT :

Me kan sjå litt på bakgrunnen for nattverden. Det har seg slik at for israelittane var måltidsfellesskap eit naturleg tilknytningspunkt.
Slik var det òg med hellige måltider. Alle store begivenheter og viktige læresetningar i NT, har sine parallellar i GT.

Nattverden har sin forhistorie i GT sine takkoffermåltid og påskemåltidet.

Måltidsfellesskap i Israel:

Vanlige måltidsfellesskap var ein viktig del av livet i Israel, både i glede og sorg. Hadde dei noko å feira, fekk alle ta del. Då delte dei med dei som ikkje hadde mat, eller som ikkje hadde gjort i stand noko måltid.

Neh. 8,10
10 Så sa han til dem: "Dere kan gå bort og spise det fete og drikke det søte, men send også retter til slike som det ikke er gjort noen ting i stand for. For denne dagen er helliget vår Herre. Sørg ikke, for gleden i Herren er deres styrke."

Jer. 16,7 - 8
7 De skal ikke bryte brød og gi dem for å trøste dem i sorgen over en som er død. Heller ikke skal de gi dem noe trøstens beger for sin far eller mor.
8 Du skal ikke gå inn i et hus der det er fest, for å sitte sammen med dem der og spise og drikke.

Disse to bibel - sitatene viser i grunnen kor sentralt dette var. Måltidsfellesskapet sto veldig sterkt. Det uttrykte kva slag holdning dei hadde overfor
kvarandre (Jer. 16 ). Var dei fiendar eller mislikte nokon, viste dei dette ved å ikkje eta saman med dei.

Pakter:

Måltidsfellesskap blei òg brukt i samband med paktinngåelser.

1. Forliket mellom Isak og Abimelek ………… 1. Mos.26, 26 - 31,
2. Pakten mellom Jakob og Laban …………… 1. Mos.31, 44 - 55.
3. Josva 9, 3 -15 der måltidsfellesskapet var sjølve paktslutninga. I dette tilfellet blei Israelsfolket lurt.

Offermåltid:

1. Mos. 14, 18
18 Så kom Melkisedek, kongen i Salem, med brød og vin. Han var prest for Den HøyesteGud.

Dette var eit hellig måltid mellom dei to. det var eit måltid av ein slik betydning at Abraham kom med tiende, som er det same som tilbeding og helging av hans eigedelar. Me kan jo sjå kva framgong Abraham hadde etter dette. Personleg er eg sikker på at Melkisedek var Jesus.

Fleire slike heilage måltid finn me bl.a. i……

1. 1. Mos. 31, 49 - 54……...mellom Jakob og Laban
2. 2. Mos. 18, 1 - 8………...Abraham får besøk av tre menn
3. 1. Sam. 9, 12 - 10, 1…… salvinga av Saul
4. 1. Sam. 16, 1 - 13 ………salvinga av David

Offermåltidet skapte samfunn mellom Gud og menneske. Pakten mellom Gud og Israel blei fulgt av eit paktsmåltid der Israels eldste "skuet Gud, og åt og drakk". ( ved Horeb )

 

2. Mos. 24,9 - 11.
9 Så gikk Moses opp sammen med Aron, Nadab og Abihu og sytti av de eldste i Israel.
10 Og de fikk se Israels Gud. Under føttene Hans var det likesom en brolegning av safirstein,
og det var som selve himmelen i klarhet.11 Men mot disse fornemste av Israels barn løftet Han ikke Sin hånd. Slik skuet de Gud, og de åt og drakk.

Takkofferet:

Der er ein tydeleg forbindelse mellom nattverden og GT sine takkoffermåltid.

Då det blei ofra takkoffer, blei ein del av offerdyret gitt til Herren på alteret og brent som eit sonoffer. Det skulle vera ei soning for den synd som skilde den ofrande frå Gud. Etter at soninga var utført, blei resten av offerkjøtet ete under eit festmåltid blant slektog venner. Dette var ein takk for at forholdet til Gud var gjenoppretta. Dette er eit klart bilde på Jesus som offerlammet, der Jesus feira nattverden i lag med disiplane og deretter gav seg sjølv som soneoffer.

Alt som har med offer til Gud å gjera i GT, peikar fram til Jesu endelege offer på korset.

Påskemåltidet:

2. Mos. 13, 8 - 10.
8 På den dagen skal du fortelle din sønn og si: Dette gjøres på grunn av det Herren gjorde for meg da jeg drog ut fra Egypt.
9 Det skal være som et tegn for deg på din hånd, og som et påminnelsesmerke mellom dine øyne, for at Herrens lov skal være i din munn. For med kraftig hånd har Herren ført deg ut fra Egypt.
10 Derfor skal du holde denne loven på den tiden som er fastsatt for den, i år etter år.

Dette er den mest betydningsfulle begivenheten i Israel sin historie. Dette blei gjentatt kvart år, og det blei gjort nøyaktig slik dei gjorde det ved utgangen av Egypt.

Då åt dei påskelammet med usyra brød og bitre urter. Dette minte Israel om befrielsen frå trelldommen i Egypt.

Det var òg ein påminning om den forløysing som skulle komma ein gong i framtida. Den natta - denne eine gongen i året, åt dei påskemåltidet, og dei blei spesielt opptatt av Messias sitt komme. Og det blei etterkvart skikken å setja fram eit beger for Messias.

 

Utgangen av Egypt og hendinga ved Horeb var det eigentlege grunnlaget for nattverden i NT. ( dette har eg nemnt i begynnelsen av denne leksjonen ).

Det er ein bekrefrelse på fellesskapet med Gud.

Nattverden i NT:                         

                                                                        

Ap.gj. 2, 42
42 Og de holdt hele tiden urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene.

Alle disse tinga var verdsatt like høgt. Og det står videre at dette gjorde dei daglig ( v/ 46 ). Eg håper at me òg kjem til å elska nattverden like høgt som dei 3 andre samværsformene dei hadde.

Dette er ikkje noko vanleg måltid, men måltid me har fått av nåde for å ha eit spesielt og intimt samvær med Jesus. Det er ikkje noko frelsesmiddel, men eit heilagt samvær der me kan minnast Jesu død på korset, som gjorde at me er frelst av nåde og er blitt reinsa i Jesu blod.

Jesus kunne vera ganske overraskande i sine uttalelser. Og når han sa noko han kunne bli misfortått på, var det ikkje sikkert han ville forklara seg.

Joh. 6, 47 - 59
47 Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Den som tror på Meg, har evig liv.
48 Jeg er livets brød.
49 Deres fedre åt manna i ørkenen, og de døde.
50 Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at man skal ete av det og slippe å dø.
51 Jeg er det levende brød som kommer ned fra himmelen. Hvis noen eter av dette brødet, skal han leve evig. Og brødet som Jeg skal gi, er Mitt kjød, som Jeg vil gi for verdens liv."
52 Derfor kranglet jødene med hverandre og sa: "Hvordan kan Denne Mannen gi oss Sitt kjød å ete?"
53 Da sa Jesus til dem: "Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Hvis dere ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker Hans blod, har dere ikke liv i dere.
54 Den som eter Mitt kjød og drikker Mitt blod, har evig liv, og ham skal Jeg reise opp på den siste dag.
55 For Mitt kjød er i sannhet mat, og Mitt blod er i sannhet drikke.
56 Den som eter Mitt kjød og drikker Mitt blod, blir i Meg, og Jeg blir i ham.
57 På samme måte som den levende Fader utsendte Meg, og Jeg lever ved Faderen, slik skal også den som eter Meg, leve ved Meg.
58 Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, ikke som mannaen deres fedre spiste og siden døde. Den som eter dette brødet, skal leve evig."
59 Dette sa Han mens Han underviste i synagogen i Kapernaum.

Er dette oppfordring til kannibalisme? Står det verkelig det? Guds Ord er som det står. Dette blei for sterk kost for mange. Dei fleste
forlot han. Hadde det vore i dag, ville han blitt sperra inne, eller blitt offer for psykiatrien. Forklaringa finn me seinare då Jesus innstifta nattverden.

Matt. 26, 26 - 28
26 Og mens de holdt måltid, tok Jesus brødet, velsignet, brøt det og gav det til disiplene og sa: "Ta, et! Dette er Mitt legeme."
27 Så tok Han kalken, takket og gav dem og sa: "Drikk alle av den!
28 For dette er Mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse.

Her viste Jesus det i Joh. 6, 54 - 56.

Joh. 20,17 og 27
17 Jesus sier til henne: "Ikke rør Meg, for Jeg er ennå ikke fart opp til Min Far. Men gå til Mine brødre og si til dem: Jeg farer opp til Min Far og deres Far, og til Min Gud og deres Gud."
27 Deretter sier Han til Tomas: "Kom med fingeren din og se hendene Mine! Og kom med hånden din og legg den i Min side! Vær ikke vantro, men troende!"

Me kan sjå at det har skjedd noko mellom vers 17 og 27. Det kan sjå ut som om Jesus var hos Faderen med blodet og fullførte med dette frelsesverket. I vers 17 fekk ikkje Maria Magdalena røra ved Jesus fordi Jesus ennå ikkje hadde vore hos Faderen. Og i vers 27 ser me at Tomas kunne røra ved Jesus, fordi han i mellomtida hadde vore hos Faderen.

Dette får me ein bekreftelse på i……..

Luk. 24, 36 - 43
36 Mens de fortalte om alt dette, stod Jesus Selv midt iblant dem og sa til dem: "Fred være med dere!"
37 Men de ble forskrekket og fylt av frykt, og trodde at de så en ånd.
38 Han sa til dem: "Hvorfor er dere forvirret? Og hvorfor oppstår tvilende tanker i deres hjerter?
39 Se hendene og føttene Mine, at det er Meg. Ta på Meg og se, for en ånd har ikke kjøtt og bein, slik dere ser at Jeg har."
40 Da Han hadde sagt dette, viste Han dem hendene og føttene Sine.
41 Men da de fortsatt ikke kunne tro på grunn av glede og undring, sa Han til dem: "Har dere noe mat her?"
42 Så gav de Ham et stykke av en stekt fisk og noe av en honningkake.
43 Han tok det og spiste det rett foran dem.

…. i vers 39 seier Jesus at han er av kjøtt og bein og ikkje kjøtt og blod. Fordi han med blodet sitt hadde gått fram for Faderen på same måten som ypperstepresten i GT gjekk inn i det høgheilage med blodet av offerlammet.

Så dette var Jesus sitt herlighetslegeme. Lik den kroppen som me vil få når me kjem til himmelen, der me vil bli lik Jesus.

Dei fyrste kristne hadde nattverd kvar dag.

Dette er eit minnemåltid, eit fellesskapsmåltid og eit nærvær av Jesus. Jesus er nær for å gjera det han har sagt i sitt ord at han skal gjera. Der to eller tre er samla…  dette gjelder ikkje minst nattverden. Her t ilgir han synder og helbreder sjuke.

1. Kor. 10, 16
16 Velsignelsens beger som vi velsigner, er ikke det samfunn med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er ikke det samfunn med Kristi legeme?

Dette er eit spesielt måltid som me velsigner og der me har eit spesielt samfunn med Jesus og med kvarandre. Nattverden er altså eit åndelig måltid der me har eit åndeleg fellesskap med Jesus og med kvarandre. Det er derfor dei religiøse jødane ikkje ville eta offerkjøt ( 1. Kor. 8, 1 - 13 ), fordi dei meinte då at dei hadde samfunn med andre gudar.

I dette måltidet finns ein velsignelse med heile paktens innhold. Tenk den nye pakt som er betre enn den gamle……Hebr. 7, 22 - "Ifølge dette er Jesus blitt borgsmann for en bedre pakt". Hebr. 8, 6 - "Men nå har Han fått en mye høyere prestetjeneste, ettersom Han også er Mellommann for en bedre pakt, en som ble grunnlagt på bedre løfter". Dette betyr at alle Guds løfter er oppfylt i Jesus.

Så står det òg at det er samfunn med Jesu blod og lekam. Når eg eter Jesu lekam, blir Jesus ein del av meg.

1. Kor. 11,23 =>
23 For jeg har mottatt fra Herren det jeg også har overgitt til dere: At Herren Jesus i den natt Han ble forrådt, tok et brød,
24 og da Han hadde takket, brøt Han det og sa: "Ta, et! Dette er Mitt legeme som er brutt for dere. Gjør dette til minne om Meg!"
25 På samme måte tok Han også kalken etter måltidet og sa: "Denne kalk er den nye pakt i Mitt blod. Gjør dette så ofte dere drikker den, til minne om Meg."
26 For så ofte dere eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner dere Herrens død, inntil Han kommer.

27 Derfor skal hver den som eter dette brød eller drikker denne Herrens kalk uverdig, være skyldig i Herrens legeme og blod.
28 Men hvert menneske må prøve seg selv, og så kan han ete av brødet og drikke av kalken.
29 For den som eter og drikker uverdig, eter og drikker dom over seg selv, fordi han ikke akter på Herrens legeme.

Uverdig betyr å ha gal forståelse av det som føregår.

Det Paulus siktar til her ser me i vers 20 - 22.
20 Når dere da kommer sammen på ett sted, er det ikke Herrens nattverd dere eter.
21 For når dere eter, tar hver enkelt sin egen mat før de andre. Og en er sulten, og en annen er drukken.
22 Har dere ikke hus hvor dere kan spise og drikke? Eller forakter dere Guds menighet og gjør skam på dem som ikke har noe? Hva skal jeg si til dere? Skal jeg rose dere for dette? Jeg roser dere ikke."

Ein sit igjen sulten og ein annan er blitt full. Han meiner dette er noko dei heller kan gjera heime. Herrens måltid er ikkje til for å bli mett eller full på, og det er ikkje for spesielt utvalgte. Paulus seier òg at det er splittelse mellom dei. Vers 29 - Herrens legeme…… er jo menigheten. Og i vers 30 ser me følgene av denne uverdige oppførselen som oppstår i vers 20.

30 Av den grunn er det mange svake og syke blant dere, og mange nok har sovnet inn.
31 For hadde vi dømt oss selv, ville vi ikke blitt dømt.

Dette er Herrens refs ( vers 32 ).
32 "Men når vi blir dømt, tuktes vi av Herren, slik at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden."

Då er det betre å eta seg mett heime. ( vers 34 ).

34 Men om noen er sulten, skal han spise hjemme, så dere ikke kommer sammen til dom.
Og det andre skal jeg ordne opp i når jeg kommer

Jesus kjem til oss gjennom brødet og vinen og han er der med sine løfter:

Når du eter brødet og drikk vinen, tenk på kva dette inneberer for deg. Ta i mot det i takknemlighet til Jesus, med alt som dette er.

Ved dette forkynner eg for alt og alle at eg vil fylgja Jesus og at han gir meg det eg treng av styrke til å gå i den planen som han har for meg. Eg forkynner òg at eg er avhengig av Jesus og at det er helbredelse for meg. Og dette er til styrke både for kropp, sjel og ånd. Sjå berre på Elias som fekk brød og vatn ved gyvelbusken. Det førte til at han gjekk i 40 dagar og 40 netter.

1. Kor. 10, 17
17 For vi er ett brød og ett legeme, selv om vi er mange. For vi har alle del i dette ene brødet.

Eit brød - ein kropp.

Det er eit ytre vitnemål om at me er eitt i Kristus.

Dette måltidet er veldig viktig for å bevara enheten i menigheten. Når me har rett fortåelse av dette vil me kunna ha eit samver der me på forhånd har gjort opp med kvarandre, dersom det skulle vera noko uoppgjort mellom nokon. Eller at ein bestemmer seg for å gjera opp.

Nattverden fører oss tettare saman…….. korleis kan me elles eta Jesu kropp og drikka Jesu blod utan å gjera opp med kvarandre og tilgi kvarandre eller leva i synd?