Til ettertanke - v/Sigurd Sørhus

Ild II

(hentet fra Troens Bevis nr.8 - 1982)

 

”Ild er jeg kommet for å kaste på jorden”, sa Jesus, ”ikke fred, men skille (strid) (Luk.12,49-51)

Det er når ilden faller, skillelinjene kommer til syne. Da Adam og Eva hadde valgt feil, satte Gud kjeruber med flammende sverd til å vokte inngangen til Paradis. Ilden skilte dem fra Guds nærhet.

Det var en ildfakkel som skilte Israel fra egypterne ved Det Røde Hav. Det var ilden som falt over Elias’ alter på Karmel som avgjorde folkets valg mellom Baal og Israels Gud.

Da ilden falt på pinsedag, begynte straks historiens største strid å utvikle seg. Den vil bare bli mer og mer tilspisset jo nærmere sluttoppgjøret vi kommer.

Så lenge Jesu disipler ikke var salvet med den Hellige Ånd og ild, anså myndighetene og de skriftlærde dem som ufarlige, ellers hadde de vel arrestert dem. Da ”ilden” falt over dem, ble de ”farlige”. De ble arrestert og stilt for rådet, og siden kom den ene forfølgelsen etter den andre. Det var først da kirken mistet ”ilden”, kjærligheten og nådegavene, at den fikk ”fred” utad, men strid innad. Hver gang da ”ilden” blusset opp på nytt med vekkelse og fornyelse, har forfølgelsene kommet.

Da kan vi forstå Jesu ord: ”Ild er kommet for kaste på jorden”. Vi har ingen grunn til å vente at ”ilden” skal virke annerledes i dag.

Ild

(hentet fra Troens Bevis nr.7 - 1982)

 

”Ild er jeg kommet for å kaste på jorden”, sa Jesus, ”ikke fred, men skille (strid) (Luk.12,49-51)

Jeg kan minnes da dette ordet gikk opp for meg. Jeg forsto at kristendommen ikke bare er ”snill”. Det å være en kristen er å utøve Kristi kjærlighet på jord.

Men kjærligheten må noen ganger velge. Når vi sier ja til Jesus, sier vi egentlig nei til hans fiender. Det skaper skille.

Denne skillelinjen vil komme til å gå mellom mennesker som velger den ene eller den andre siden. Vi må være oppmerksom på at også religiøse mennesker lar seg bruke av Jesu fiender. Dette forårsaker at skillelinjene går langt inn mellom de kristnes rekker.

Vi ser ofte at vekkelser skaper nye skillelinjer. Det beviser ikke at det er noe galt med vekkelsen, men derimot at noen i de kristnes rekker stilte seg på Jesu fienders side. Dette er ikke noe forsvar for strid, men bare en forklaring på hvorfor det skjer. Når vi ser dette, må vi ikke bli dømmende og fordømmende (det kan være feil på begge sider), men det skulle mane hver og en av oss – som smykker oss med Kristi navn – til å prøve å finne ut hvor vi står – på Jesu side eller på Satans side.

Nøkkelen

(hentet fra Troens Bevis nr.6 - 1982)

 

Det er godt å ha nøkkel, særlig hvis den går til et stort og allsidig lager og du kan forsyne som du vil. Det var slik vi tøyset og fantaserte som barn. I Guds rike er ikke dette noe tøys. Som Guds barn (sønner) har vi fått nøkkelen til vår Guddommelige Fars lagerrom (skattkammer). Det er ikke noen knuslefant til Far vi har, skjønner du. Nøkkelen heter tro, og så må det en hånd til for å vri om nøkkelen. Hånden heter tale (”si til dette fjellet”) eller bønn.

Hva finns det innenfor den døren som nøkkelen går til? – La oss nå en liten stund glemme alle om og men vi har utstyrt oss med og høre på Jesus. Jesus må vel vite det! Hør hva han sier: ”Om dere har tro som et sennepskorn, kan dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra og dit! og det skal flytte seg, og ingen ting skal være umulig for dere” (Matt. 17,19)

Tror du Jesus tøyset? ”Ingen ting skal være umulig for dere.” Det er kraftige ord.

”Alt er mulig for den som tror.” – Mente Jesus virkelig alt?

– Ja, selvfølgelig.

”Alt det dere ber om i bønnene deres – tro at dere har fått det, og dere skal få det” (Mark. 11,23).

Alt kommer igjen og igjen når Jesus og Guds menn taler om bønn. Men da blir det vel kaos – når vi kan få alt vi ber om? Da vil jeg peke på at det ikke står: ”Innbill dere at dere har fått”, men ”tro”. Det er noe helt annet. Denne slags tro kan bare Gud skape, og han har alt under kontroll. Du får ikke tro fra Gud til noe som skaper kaos, og Gud skaper ikke troen slik tilfeldig.

To ting er viktige:

1.     ”Troen kommer ved hørelsen” (Rom. 10,17). Det har noe med å lese og lytte og forvente. Bibelen er full av trosskapende ord og beretninger. Les med forventning, og så er troens gnist der før du vet ordet av det. Du har nøkkelen og kan låse opp din himmelske Fars hjerte, så å si.

Vær nøye med hva slags forkynnelse du lytter til. Rett forkynnelse skaper tro og forventning.

2.     Sett troen i ditt arbeid. Alle Guds barn har tro, men den får ofte lite å gjøre. Sett den i arbeid, så vil den vokse. ”Som et sennepskorn”, sa Jesus, lite, men med spirekraft. Sett den vesle troen din i arbeid, så begynner det å skje under også i ditt liv. Legg frøet i jorden. På planten som vokser opp, vil det komme nye frø. Snart har du hagen full og du må stadig utvide åkeren. Mulighetene er ubegrensede.

Noen ganger kommer troen helt uventet, som et plutselig, glad fuglekvitter i ditt hjerte. Andre ganger må du gjennom dager, uker, ja, år med bønnekamp.  – Jeg sier ikke at troen er noen lettvinte greier, men den har ingen begrensning.

Alt er mulig for den som tror. Den er en nøkkel som låser opp alt som finnes i Guds kongerike: Frelse for deg, frelse for hele din familie, vekkelse i bygden din, byen din eller landet ditt. Du kan låse opp for vekkelse i andre land, ja, i hele verden. Du kan låse opp og ta ut alt du trenger for dette og det neste livet: Åndens fylde, kristne venner, en livskraftig menighet, et godt hjem, helbredelse – kort sagt: Guds velsignelse i alle ting – for du har en Far som elsker deg. Alt er mulig for den som tror!

Perler

(hentet fra Troens Bevis nr.5 - 1982)

 

Ekte perler blir til inne i skallet på levende muslinger. Er du i tvil om perlebåndet ditt er ekte, kan du legge det ned på golvet og tråkke på det. Ekte perler tåler det, men glassperler vil gå i knas under trykket.

Det er visst så at perler blir til ved at sandkorn kommer inn under muslingskallet og forårsaker smerte. Sandkornene kapsles etter hvert inn og vokser til vakre perler.

Jesus sa: ”Kast ikke deres perler for svin”, Matt. 7. Hva slags perler snakket han om? – Jeg tror han snakket om det samme som fra begynnelsen av kapittelet. Han forteller oss hvordan vi ikke skal behandle våre medmennesker – først og fremst våre medsøsken i Herren. De er som perler for Guds øyne, og burde være det også i våre, født ved Jesu smerter på Golgata og dannet til pryd for Jesus og hverandre.

Hvordan kan disse perlene bli kastet for svin? – Ved vår fordømmelse, baktalelse og hardhet. På den måten kaster vi våre medsøsken ut til ufine menneskers skånselsløse behandling. I vår tid ville det kanskje hete: ”Blir førstesidestoff i grådige aviser”, eller: ”Kommer ut på bygda”.

Perler som faller ned, kan tas opp igjen. Det var ikke fallet som ødela perlen, men at den ble liggende i svinestien. Du og jeg kunne ha stoppet sladderen. Men gjorde vi det? – kanskje det til og med var løgn! Jesus vil at vi skal behandle hverandre som vakre og kostbare perler, som han har plassert ved siden av hverandre for at vi sammen skal være til pryd for ham. Bibelen taler om å dekke over en mengde med synder. Hvor mang en fallen kunne ikke ha vært reddet om ikke fallet hadde vært annonsert for all verden! Hvorfor skal verden ha greie på alt? – Tilgivelse, kjærlighet, omsorg er stikkord for behandling av søsken som faller. Husk at verden ikke vil ha større barmhjertighet med deg enn med de andre du kaster ut til dem. ”De vil vende seg og rive dere i stykker”, sier Jesus. ”Kast ikke perler for svin”.

---

Bjelken

(hentet fra Troens Bevis nr.4 - 1982)

 

Bjelken som Jesus taler om i Matt. 7,3-5, må være noe veldig alvorlig. Den som har bjelken i øyet, må være en som forsøker å irettesette andre, men selv har noe i sitt liv som gjør han eller henne uskikket til å irettesette andre.

Jesus bruker et kraftig bilde: Den ene har en flis på øyet, den andre en hel tømmerstokk. Jesus må ha sagt det med et glimt av munterhet, noe som bare forsterket inntrykket av det han sa.

På vårt språk hadde vi vel sagt: ”Hvordan kan du se rusket i din brors øye, når du har en hel søppelhaug på dine egne øyne?” Da ser du ikke noe annet enn rusk og rask. Det er noe innvendig som styrer øynene våre.

En datamaskin gjengir det den blir matet med, eller arbeider ut fra de dataene den er foret med på forhånd. Slik er det også med øyene våre. To mennesker kan se den samme tingen, men skal de beskrive den, blir det helt forskjellig resultat. Det er fordi vi har en billedmikser i vårt indre menneske. Vi ”ser” like mye med vårt indre menneske som med øyelinsene. Derfor har mange mennesker problemer med å styre øynene, deres indre menneske er matet med urene bilder. Mange har fått oppleve at da de tok imot Jesus foretok han en storrengjøring i deres indre menneske. Da ble det også mulig å holde styr på øynene.

Med også kristne er utsatt for en slik bjelkesykdom på øynene. Et annet navn på denne sykdommen er dømmesyke. Men dømmesyke er i grunnen en mangelsykdom. Det den dømmesyke mangler, er kjærlighet. Bjelkesyken som Jesus snakker om, er altså mangel på kjærlighet. For å kunne rettlede andre, må vi være fulle av kjærlighet. For å få den, må vi drikke av Jesu og hans Fars kjærlighet.

Når vi mangler kjærlighet, hjelper det ikke om vi er perfekte på alle andre områder. Derfor må vi være mye sammen med Jesus.

---

Frelst

(hentet fra Troens Bevis nr.3 - 1982)

 

Når vi nevner ordet frelst, er det nok mange som tenker på en spesiell dag i sitt liv, den dagen de tok det skrittet som forandret deres liv. De tok imot Jesus.

Men kanskje du er en av dem som ikke kan peke på slik dag og av den grunn mangler frimodighet.

Nå skal vi se på dette ordet fra en slik synsvinkel at det kan skje noe nytt med deg. Det spørs bare om du vil tro det Gud sier i sitt ord. Jeg tenker på 2. Tim. 1,9: ”Han som frelste oss og kalte oss med et hellig kall…” Gud gjorde to ting: Frelste og kalte. Frelse her må bety noe annet enn å bli en kristen. For da blir en først kalt og så frelst. I dette bibelordet kommer frelsen før kallet.

Det siktes til det Jesus gjorde på korset, da han døde for dine synder – slettet ut skyldbrevet, som brevet til Kolosserne sier. Da frelste han deg. Er det sant (og det er det), så må du altså være frelst. ”Det tror jeg ikke”, sier du. Det er just saken. Tror du det ikke, har du det ikke. For det skjer ved tro, tro på hva? – Tro på Guds ord. Dette Gudsordet sier at du er frelst. Det spørs bare om du vil tro det, så enkelt er det.

”Er jeg frelst?” sier du. Ja, det er du, for det skjedde da Jesus døde på Golgata. Da ble alle mennesker frelst. Men noen tror det ikke, for de vet ikke noe om det. Andre tror det ikke, fordi det skal noe mer til. Men på Golgata sa Jesus: ”Fullbrakt”. Da er det ikke noe mer. Du er frelst. Men du blir ikke frelst før du tror hva Gud sier i sitt ord. ”Han frelste oss og kalte oss…”.

 

Takk Gud for det, vel!

---

”Heimelader”

(hentet fra Troens Bevis nr.2 - 1982)

 

Det er noen som bruker heimelader til å lade opp bilbatterier med. Det kan være aktuelt batteriet begynner å bli dårlig, eller når en hver dag bare kjører korte strekninger og får mye kaldstart.  Når det gjelder bilhold, var det ofte mer fornuftig å kjøpe nytt batteri enn heimelader.

På det åndelige området, er ”heimeladeren” altfor lite brukt. Det er mange kristne som bare lader opp på møtene. Går de da på møte bare en gang i uka, blir det ikke mye kraft igjen på slutten. Består forsamlingen bare av slike ”møteladere”, kan det bli hardt å være predikant. Men tenk om alle brukte ”heimeladeren” litt hver dag og kanskje til og med motorvarmer! Da skulle det nok bli et godt åndelig klima i byer og bygder.  Og så tenk for en forandring for predikanten! Da slapp han eller hun å slite med kaldstart hver gang – bare så vidt det går.

”Heimeladeren” er en fantastisk oppfinnelse. Jeg mener selvfølgelig Guds Ord og bønn – ikke som et ritual, men som et samvær med Herren. Du vet ikke hvor du skal begynne? – Hvorfor ikke fra første blad i Bibelen? Når du søker Herren, vil du møte ham på hvert blad. Kommet til siste blad, vil du kjenne deg mye rikere enn da du begynte. Så kan du starte på igjen.  Du vil stadig oppdage nye ”gullårer” og bli rikere og rikere, varmere og varmere.

Bønn – ja, men det er ikke bare en måte å be på. Det du kanskje mest av alt trenger, er en prat med Herren. Det er bønn. Det står til og med i katekismen. Når vi prater med noen, bøyer vi ikke hodet og folder hendene. – Hvor har vi lært at vi skal gjøre det når vi ber? – I alle fall ikke i Bibelen. Nei, når vi snakker med noen, ser vi opp og kanskje vifter litt med hendene. Jeg tror at Herren liker å se oss inn i ansiktet. Smiler vi litt, tror jeg han smiler igjen. Si at du er glad i Ham. – ja, så er du i gang, for før lang tid er gått, begynner du å lengte etter ”heimeladerstunden”. Og tenk for en forskjell det er å komme på møte da!

Å bli oppbygget eller oppladet er vel omtrent det samme. På bensinstasjonene har de gjerne en hurtiglader. Med den får batteriet startkraft på noen få minutter. Paulus hadde tydeligvis en slik hurtiglader. Han sier: ”Jeg takker Gud, jeg taler med i tunger enn noen av dere”. – Hvorfor? – Jo, ”den som taler i tunger, oppbygger seg selv”. Mange kristne har fått dette hemmelige bønnespråket, men bruker det bare ”til søndags”. Begynner du å bruke det hver dag, opplever du at det er rene ”hurtigladeren”.

Eller er du mer åndelig enn Paulus?

Så veksler vi med lesning i Bibelen og bønn i alle former. Da blir du oppbygget og Herren blir æret.

Det er ikke dumt med en åndelig heimelader!

---

Ordet – Skinnsekker

(hentet fra Troens Bevis nr.1 - 1982)

 

For en tid siden hørte jeg på en prest som talte over Jesu ord om ny vin i nye skinnsekker, ut fra Mark. 2, 18-28. Han hadde som tema: ”Ny tid – ny praksis”, og la ut teksten med sin teologiske bakgrunn.

Jeg tenkte at hadde dette vært en predikant med en ”friere” bakgrunn, hadde utleggelsen antagelig blitt en helt annen. Da ville han ha talt om de gamle skinnsekkene som gamle, tilstivnede kirkesamfunn, med denne konklusjonen: ”Ubrukelige! Vi må ha nye skinnsekker! Vi må ha nye frie menigheter! De gamle har stivnet til og vil ikke gi rom for vekkelse!”

Andre sier: ”Gamle skinnsekker kan legges i vann og blir da som nye”. Når gamle kirkesamfunn blir lagt i Ordets levende vann, kan de tåle den nye vin: vekkelse – nådegaver.

Etterpå spurte jeg meg selv: ”Hva ville du sagt om dette bibelordet?” Jeg tenkte da først: ”Hva er vin vanligvis et bilde på?” Jo, den er et bilde på Helligånden. Når kom Ånden? Jo, den kom på pinsedag.

Plutselig stod løsningen på gåten klart for meg: Jesus taler ikke i det hele tatt om kirkesamfunn eller menigheter, verken gamle eller nye. Han taler om den gamle og den nye pakt.

Jesus setter det i forbindelse med faste. I det gamle paktsystemet hørte også fasten med, særlig på den store forsoningsdagen. Senere laget de religiøse ledere flere regler om faste. De hadde lappet og lappet på den gamle pakt. Da Jesus kom, ville de også ha ham inn i dette lappverket. ”Hvorfor faster ikke dine disipler (etter de gamle reglene)?” spurte de. ”Det ville bare bli lappverk,” sa Jesus. Han var ikke kommet for å lappe på noe gammelt, men for å opprette en ny pakt. Der skulle nok faste høre med, men ikke etter de gamle reglene. Det skulle bli en faste motivert ut fra lengselen etter Jesus, brudgommen, og etter mer av Jesus. Nå hadde disiplene Jesus nær seg uten å faste. Senere skulle de faste for å få en bedre åndelig kontakt med ham, for å komme nærmere Jesus. Det skulle være en Jesus-motivert, ikke en lovisk faste.

Ny vin i nye skinnsekker.

Mens den gamle pakt var en slavepakt, med loven som herre og mennesket som slave, er den nye pakt en sønnekårspakt med Gud som Far og de troende som sønner – Kristus som brudgom og hans kirke som brud. Det er en ny vin i nye skinnsekker.

Så sant vi er i Kristus, har vi den nye vinen i nye skinnsekker, enten vi forsøker å fungere i en gammel kirkeorganisasjon eller en nystartet menighet. Nye eller gamle tradisjoner er ikke spørsmålet, men om vi er i Kristus og lar Kristi Ånd få makt i våre liv.

---

Ordet – Forventning 2

(hentet fra Troens Bevis nr.12 - 1981)

 

Det må ha vært en underlig blanding av forventning og spenning som fylte Maria da hun skjønte at et liv hadde begynt å vokse inne i henne. Hun visste jo best selv at hun ikke hadde vært sammen med noen mann, men det ville nok ikke folk tro når de etter hvert ville skjønne at hun var med barn. Menneskelig talt måtte det ha vært en stor belastning. Men jeg tror at Maria helst gledet seg.

Det engelen Gabriel hadde sagt, stod tindrende klart for henne. Barnet hennes skulle hete Jeshua: ”Herren frelser”. Og Maria visste det var navnet på den Messias jødene ventet på. Det er jo nevnt mange ganger i den hebraiske Bibelen. Maria visste også at det var da Den Hellige Ånd kom over henne at denne livsspiren ble plantet inn i henne.

Og Den Hellige Ånd hadde ikke forlatt henne, for det jublet stadig i henne, og det var liksom et kraftfelt omkring henne. Det var nok dette kraftfeltet som gjorde at Johannes (døperen) begynte å sparke i sin mors mage da Elisabet og hun møttes. De to kvinnene begynte også å hilse hverandre med profetisk sang, drevet fram av Den Hellige Ånd.

Jo, Maria og noen av hennes nærmeste gledet seg og levde i større og større forventning etter som tiden nærmet seg. Dette hadde de sannelig også grunn til.

Denne forventningen er også vårt kjennetegn. Når Jesus, ved troen, blir plantet inn i menneskenes hjerter, blir det tent en forventningens gnist som ingen kan slukke. Vi kristne har grunn til å se med forventning fram mot hver dag sammen med Jesus, og aller mest mot den dagen han skal komme som hele jordens befrier.

---

Ordet – Forventning

(hentet fra Troens Bevis nr.11 - 1981)

 

Jeg liker ordet forventning. Forventning er håp i aktivitet. Forventningen er skapende.

Det har vist seg at fangene i konsentrasjonsleirer klarer å overleve umenneskelige forhold så lenge de har håp og forventning. Men dersom forventningene slukner, bukker de under på kort tid.

Når jenta er trolovet, begynner hun straks å forberede det hjemmet hun skal være med å skape. Forventningen er aktiv. Som kristne har vi virkelig grunn til forventning. Motløshet og kristentro er to motsetninger.

Jesus var forventningsfull. Han så på Simon (et svaiende sivstrå) og kalte ham Peter, klippen. Og med sin forventning skapte Jesus en klippe ut av et sivstrå.

Jesus talte lite om den forferdelige lidelse han skulle gjennomgålike før sin lidelse sier han i Joh. 17 ”Herliggjør nå din sønn”. Han så tvers igjennom lidelsen og festet sine øyne på herligheten.

Hvis vi vil være lik Jesus, må vi la oss fylle med forventning. Forvent at Gud skal bruke vår regjering til noe positivt og byggende, og det vil skje.

Tar vi de positive og løfterike Bibelens ord om vekkelse og Åndsutgytelse i den siste tid i stedet for å stirre oss blinde på de dystre utsiktene, vil vi være med å skape grobunn for vekkelse.

Da Jesus skildret de dystre utsiktene, sa han: ” Da rett dere opp og løft hodet”. Gud vil ikke vi skal stirre på de mørke skyene, men se etter den lyse åpningen i skylaget. Over Akors dal (ulykkesdalen) lyser Petha Tikvah (håpets dør).

Den dagen Guds folk ser framover med forventning, blir Jesus nødt til å komme igjen.

Pessimisme er ikke realisme. Forventning til Gud er den mest realistiske innstilling som finnes.

---

Ordet – Men

(hentet fra Troens Bevis nr.10 - 1981)

 

Det tyske ordet for overtro er aber-glaube – men-tro. Det sier meget. Noen sier: ”Jeg tror nok på Gud, men…” Andre sier: ”Jeg tror nok at Jesus lever, men…” Mange sier: ”Jeg tror nok at Gud kan gjøre under, men…”

For å skjære rett igjennom, er det vel rettest å si at slik men-tro er det motsatte av tro, nemlig overtro eller helst vantro. Tenk litt etter hvordan du bruker ordet men!

Det kan også brukes på en positiv måte. Vi kan for eksempel si: ”Jeg er nok litt syk i øyeblikket, men jeg tror at Gud gjør under og at jeg kan få oppleve helbredelse hva tid som helst”. Eller: ”Jeg har nok lidt et personlig nederlag, men jeg tror at i Jesus Kristus har jeg full seier”.

Det er ikke vanskelig i dag å tegne verdenssituasjonen med svarte farger: ”Inflasjon, matmangel, hunger, opprør, atomvåpentrussel, overbefolkning, vold, korrupsjon etc. Da kan vi som tror på Jesus si et kraftig men, for det er også en annen side. Aldri har evangeliet gått en slik seiersgang over jorden som i dag. Vi kan bare tenke på Indonesia, Korea, Afrika, Sør- og Nord- Amerika og Polen. En veldig kjærlighetsvekkelse brer seg blant Guds folk over hele jorden. La oss bare nevne det ille omtalte katolske kirkeapparatet er blitt en slik kanal for Guds Ånd at en må bare gi seg ende over. Pave Johannes den 23. slapp Bibelen løs i den katolske kirken. Han var også med og åpnet dørene for den karismatiske vekkelse, så hundretusener, for ikke å si millioner katolske kirkemedlemmer er blitt født på ny og fylt med Den Hellige Ånd.

Og det beste av alt: En dag skal Guds rike bryte igjennom på en slik måte at alt blir nytt.

Det er seier i et positivt men.

---

Ordet – Nåde

(hentet fra Troens Bevis nr. 9 - 1981) 


I rettsspråket har vi ordet benådning. Det er å bli fritatt fra dødsstraff. I dagligtale brukes ordet son en trussel: ”Nåde deg!” I kristen sammenheng har vi et uttrykk som vel ikke finnes i Bibelen: ”En benådet synder”. Så vi skjønner at ordet nåde er sterkt belastet og trenger en ansiktsløftning.

I Bibelen står ordet for noe over all måte rikt og stort – noe i retning av: Gunst, velvilje, forrett, privilegium, kraft, fullkommen tilgivelse.

I Rom. 5, 17 brukes uttrykket: Guds store nåde (egentlig: nåde i overflod). De som tar imot denne nåden skal eie livet og få herredømme ved Jesus Kristus. Det er sannelig ikke noe minimum. I Ef. 2,7 står det om Guds uendelige rike nåde i Jesus Kristus. Når Paulus i 2. Kor. 12,9 siterer Herrens utsagn: ”Min nåde er nok for deg”, betyr det ikke at Paulus vær så god skulle være fornøyd med lite, minimum. Nei, Paulus kunne regne med full seier ved Guds store nådes kraft og rikdom, selv om han ble slått av demondirigerte mennesker. Noen mennesker hatet ham, men Herren elsket ham og gledet seg over ham.

Altså: Lever du i Guds nåde, og på Guds nåde, er du ikke satt på noen åndelig sulteforing, men er privilegert, har Guds gunst og kraft.

Skal vi ikke foreta en ”oppskriving” (evaluering) av ”Guds nåde” til den verdi den har i Bibelen? – Tenk over disse setningene fra Bibelen: ”Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Du . . . skal få en sønn . . . Jesus”.  – ” . . . den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet”.  – ”Av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde”. – ”Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om Herren Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle”.

---

Ordet – Se

(hentet fra Troens Bevis nr. 8 - 1981)

Når Gud peker på noe for oss og sier: ”Se”, kan det skje en revolusjon i ditt liv på et øyeblikk. Abraham hadde sikkert sett på stjernene hver kveld. Men da Gud pekte på dem og sa: ”Se”, fikk de liv. De ble barneansikter som smilte og lo til ham, som dr. Cho sier. Stjernemyriadene representerte hans ”barneflokk”.

Då Israels barn så på kopperormen ble de helbredet. Da Gud åpnet øynene på profetdrengen kunne han se den store, himmelske hæren som stred for Israel. Da Jesus pekte på kornåkrene og sa: ”Se, markene er alt hvite til høst”, kunne disiplene se et mylder av mennesker som var åpne for evangeliets budskap. Da Peter talte på 1. pinsedag kunne jøden se at Jesus var Messias.  Når Gud en dag tar dekket bort fra Israels barns øyne ”skal de se opp til ham som de har gjennomstunget”. Det blir en fantastisk dag.

Da Gud pekte på Jes. 1, 18 for meg, kunne jeg se at mine synder var tilgitt og jeg holdt på å eksplodere av glede. Da Morris Cerullo talte i Sarons Dal kunne jeg se noe av den myndighet Jesus har gitt sin menighet. Jeg praktiserte det, og det virket.

Ingen ting kan erstatte den jevne, åndelige vokster. Men det kan skje store forvandlinger med oss på et øyeblikk – når Gud åpner våre øyne for andre ting. I disse lynglimtene får vi se åndelige ting med Guds øyne. Vi ser noe å glede oss over, nye seire, nye muligheter, hva vi eier og hva vi har i vente. Derfor er det så viktig å be: ”Gi oss o’ Herre öpnade ögon”.

---

Ordet – Servostyring

(hentet fra Troens Bevis nr. 7 - 1981)

Det passer da ikke i dette bladet! – Vent litt. Servostyring brukes på store båter og en del biler. Det virker slik at det egentlig er motorkraften som dreier roret eller hjulene, når du bare begynner å svinge litt på rattet. Før måtte de ha noen veldige ratt på større båter og minst to mann til rors i stygt vær. Med servostyring kan selv et barn dreie roret på en 300 meter lang båt så lett som ingen ting, med et lite ”lekeratt”. Med servostyring er en stor trailer like lett å styre som en liten personbil.

Gud bruker også servostyring. Der er vår sjanse. Vår livsbåt er egentlig umulig å styre, om vi forsøker å gjøre det med vår egen makt, selv om vi ser den rette veien. Sidevinder og understrømmer er for sterke. Men får Gud koble til sin kraft blir det straks stø kurs. Gud må ha vår vilje. Når vi blir frelst kopler ikke Gud oss ut så vi blir automatstyrt. Vi får styre livsbåten vår selv. Men ønsker vi å holde stø kurs får vi Guds kraft til det. Når Guds kraft er koplet til ”rormaskinen” blir det lett å følge leia. Men Gud tar ikke ansvaret fra oss.

I Fil. 2, 12-13 står det et merkelig ord: ”Arbeid på deres frelse med frykt og beven. For det er Gud som virker i dere både til å ville og å gjøre etter hans vilje”.  Her ser vi hvordan Guds ”servostyring” fungerer. Vi skal arbeide, men det er Gud som virker.

Har du fått tilkoplet Guds styringskraft i ditt liv? Eller forsøker du å styre livsbåten din etter ditt eget hode?

---

Ordet – Ydmykhet

(hentet fra Troens Bevis nr. 6 - 1981)

 

”For å bli ydmyk skal du ikke krype sammen for å bli mindre enn du er. Du skal stå oppreist framfor en som er høyere enn deg. Da kan du se hvor liten du er i full størrelse”. (Philip Brooks)

Den beste du kan måle deg med er Jesus Kristus, for han var stor, sett fra alle sider. Han var og er stor i sin guddoms herlighet før og etter sitt jordeliv – en storhet som gjør selv de største menneskene små som støvfnugg mot solen. I sitt menneskeliv var Jesus så god, kjærlig, rettferdig, sann, myndig, åndsfylt og ydmyk at selv det beste mennesket blir som en svak prikk på himmelhvelvingen i sammenligning.

Jo flere sider du ser ved Jesus, jo større blir han. Bibelen og Guds Ånd lærer meg å se på meg selv slik Gud ser på meg: Gjennom Jesu blod og Jesu forsoning. Når jeg våger å stå oppreist framfor Gud og mennesker, kan jeg ta imot ros uten å bli stolt. Jeg kaster bare et blikk på Jesus. Da kan jeg stå imot all verdens trusler uten å vike – som Jesus (og som Luther i Worms). Den som i sannhet er ydmyk holder alltid ballansen.

Ydmyke mennesker er lette å ha med å gjøre så lenge du ikke vil ha dem med på noe som krenker deres samvittighet. Ydmyke mennesker er store nok til å bøye seg og gjøre det andre synes er for smått. De er små nok i seg selv til ikke å falle i hovmod om du setter dem til ærefulle oppdrag. Men de er fornøyde med martyriet, om så de har overgitt sitt liv til en som har den fulle oversikt.

---

Ordet – Kjærlighet

(hentet fra Troens Bevis nr. 5 - 1981)

Kjærligheten til Jesus kommer først av alt, derfor er den kalt ”den første kjærlighet”. Første gang du opplevde den, var da du åpnet ditt hjerte for Jesus og fikk visshet om at du var tilgitt. Du begynte å elske Jesus.

Det var også det du opplevde da Herren fylte deg med Ånden – Jesus smeltet ditt indre med sin kjærlighet. Og du fikk en fornyet kjærlighet til dine åndelige medsøsken.

For alt i verden kan du ikke miste den første kjærligheten. Du har det vondt når du merker at ditt hjerte begynner å slå mindre varmt for Jesus. Mister du kjærligheten til Jesus, blir du også kald mot din bror og søster. Du ser mange feil ved dem og er kritisk mot dem i stedet for å legge salve på deres sår. Og kaster du dem, ved dårlig omtale utenfor brodersamfunnet, er det nok av ”svin” som vil trå dine vakre søskenperler ned i sølen.

Har ikke kjærligheten til Jesus førsteplassen, kommer alt annet ut av lage. Men lykkelig og harmonisk er du når ditt hjerte banker varmt for Jesus. Størst av alt er kjærligheten.

Kjærligheten er også det mest effektive våpen i kampen for å vinne andre mennesker for Jesus. Den virker ved smeltemetoden. Det er et ”hemmelig” våpen som satan ikke kan lære å bruke. Dersom du er fylt av kjærlighet til Jesus og dyrker det intime samlivet med ham, vil du alltid seire, selv om du må bøye deg så dypt at det ser ut som et nederlag. Da Jesus vant sin avgjørende seier på Golgata, så det ut som et ynkelig nederlag. Derfor må du som Jesu venn la kjærligheten gå framfor alt annet. Bare da er du en seiervinner i Jesu hær.

---

Ordet – Jeshua

(hentet fra Troens Bevis nr. 4, 1981)

Jesus er det kjæreste ordet og det kjæreste navnet for oss kristne.  Jesus heter på hebraisk Jeshua. Da engelen Gabriel talte til Maria sa han det omtrent slik: ” Du skal få en sønn og kalle ham  - ”Jeshua” – Det navnet kjente hun fra det de kalte Skriftene.  I salmene står navnet Jeshua igjen og igjen. Det står også i Jesaja og andre steder. I våre Bibler er det oversatt med frelse. Men det kunne like godt ha stått som et personnavn, slik som med Abraham, David og Samuel og alle de andre navnene i Bibelen som vi vet hva betyr.

Finner du ordet frelse i GT, kan du som oftest sette navnet Jeshua i stedet. Salme 119,123 sier: ”Jeg ser med lengsel etter din Jeshua.” Jesaja bryter ut: ”Si til Sions datter: Se, din Jeshua kommer!” (Jes. 62,11).

J eshua kom. Maria var den første som fikk vite det. Hun visste hva Jesaja hadde sagt om denne personen og nå tok navnet Jeshua til å synge inni henne. Guds Ånd var så sterkt med i den sangen at Johannes, som enda var i mors liv, hoppet av glede, da Maria kom og hilste på hans mor.

Alle som tar imot Jesus får denne Jeshua-sangen inne seg og den skal smittes fra menneske til menneske helt til Jeshua kommer på nytt.