Grunntekst Ord - v/Sigurd Sørhus

(hentet fra Pioneren nr. 1 – jan/febr 1983)

Åk er et trestykke som blir lagt over nakken på et eller flere dyr, når de skal brukes til å dra en plog eller ei vogn. Åk over to dyr som skulle arbeide sammen ble også kalt dsévgos .

Dsygòs er bare brukt seks ganger i NT. På det ene stedet er det oversatt med vekt, Åp. 5,6.

Jødene betraktet loven, Torah, som et åk i positiv betydning. Det er et privilegium å kjenne Herrens lov. Salme 119 viser det klart. Visdomslitteraturen taler om “visdommens åk” som noe positivt.

Men når en skulle oppfylle Moseloven ved egne krefter og anstrengelser, ble den et trelldommens åk. Moseloven ble jo også etter hvert supplert med menneskebud, som gjorde byrden enda tyngre.

På apostelmøtet i Jerusalem spurte Peter: “Hvorfor utfordrer dere da Gud og legger på disiplenes nakke åk ( dsygòs ) som hverken våre fedre eller vi har orket å bære?” Apgj. 15,10. Peter taler her om Mose-loven, som ikke måtte legges på hedningene. I Gal. 5,1 taler Paulus også om Mose-loven, som han kaller trelldommens åk ( dsygò dulaias ). Hele Galaterbrevet er et oppgjør med det judaistiske “evangeliet”, som holdt på å få innpass i Galater-menighetene.

For oss er det vel ikke Mose-loven den største faren, men heller alle menneskebudene som noen ganger kan se veldig kristelige ut. Da skal vi vite at det bare finnes et alternativ til et slikt liv under loven (menneskebudene). Det er å la seg lede av Den Hellige Ånd, Gal. 5,18.

Men det finnes også et godt åk ( dsygòs kjrestos ). Det kan vi kalle for kjærlighetens åk. I GT er Israel noen ganger kalt Herrens trolovede. Trolovelsespakten er framstilt som et åk de er bundet til Herren med. Men i Jer. 2,20 klager Herren over at Israel har brutt hans åk. Da gikk det ille. Men Jesus kom og gjenopprettet pakten, ikke ved Mose-loven, men ved å sone og tilgi. Da kunne loven skrives i hjertene, Jer. 31, 31-34.

Jesaja 53 skildrer hvordan Herrens tjener døde for Israels (og all verdens) synd. Israel bekjenner i dette skriftavsnittet: “Han (Herrens Tjener, Jesus) ble såret for våre overtredelser”. Og så svarer Herren i kap. 54. Der kaller han Israel sin hustru, som han igjen har tatt til nåde., v. 5 og 6. De er kommet inn under Herrens åk igjen, ikke et åk som tynger, men et som skaper glede og jubel, v. 1.

Det er vel det samme åket Jesus snakker om i Matt. 11,28-30. Han vil binde oss til seg med sin kjærlighet og lede oss med sin gode Ånd. Å være bundet av kjærlighet er ikke noe tyngende åk. Det er da vi kjenner at vi er fri, for vi er i det elementet vi var skapt til å leve i: Kjærlighet.

Ektefolk som elsker hverandre føler ikke ektepakten som ufrihet, men som noe de ønsker skal holde dem sammen for alltid.

Å gå under samme åk som Jesus er et stort privilegium. Når vi går der, er vi under Jesu blods beskyttelse og hans Ånds ledelse.